Hva er prostatakreft?

Prostatakreft er kreft som oppstår i prostata (blærehalskjertelen) – den vanligste kreften hos menn i Norge med omtrent 5 000 nye tilfeller hvert år.

Kort forklart Prostatakreft er svært vanlig hos eldre menn – de fleste tilfeller vokser langsomt og er ikke livstruende. Utfordringen er å skille de ufarlige fra de aggressive. PSA-blodprøven kan oppdage kreften tidlig, men gir også mange falskt positive resultater. Mange med lavrisiko-prostatakreft følges med aktiv overvåking uten behandling.

Hva betyr begrepet

Prostata er en kjertel på størrelse med en valnøtt som omgir urinrøret under blæren. Den produserer sædvæske. Prostatakreft oppstår når celler i prostata begynner å dele seg ukontrollert.

Det spesielle med prostatakreft er det enorme spennet i aggressivitet. Noen prostatakrefttyper er så langsomme at de aldri ville gitt symptomer – mange eldre menn dør med prostatakreft uten å vite det. Andre er aggressive og kan spre seg raskt.

Gleason-score (eller Grade Group) angir hvor aggressiv kreften er basert på cellenes utseende under mikroskop. Lav score (Grade Group 1) betyr lite aggressiv, høy score (Grade Group 4–5) betyr aggressiv kreft som krever behandling.

Risikofaktorer er alder (sjelden under 50, vanligst over 65), arvelighet (dobbel risiko med far eller bror med prostatakreft), etnisitet (høyere hos menn med afrikansk bakgrunn), og kosthold (mulig sammenheng med høyt inntak av meieriprodukter og rødt kjøtt).

Hvordan fungerer det

Prostatakreft oppdages gjennom PSA-test, utredning og risikostratifisering.

PSA-prøve eller symptomer → Utredning (MR, biopsi) → Risikostratifisering → Lavrisiko: aktiv overvåking → Høyrisiko: behandling (kirurgi/stråling) → Oppfølging

PSA (prostataspesifikt antigen) er en blodprøve som kan indikere prostatakreft, men som også kan være forhøyet av godartede årsaker (forstørret prostata, infeksjon). PSA-screening er omdiskutert fordi den oppdager mange krefttilfeller som aldri ville gitt problemer (overdiagnostikk).

Ved forhøyet PSA tas MR av prostata. Hvis MR viser mistenkelige funn, tas målrettet biopsi. Biopsien avgjør om det er kreft og hvor aggressiv den er.

Behandlingsvalget er avgjørende. Aktiv overvåking brukes for lavrisikokreft – regelmessig PSA, MR og eventuelt ny biopsi uten behandling med mindre kreften viser tegn til å bli mer aggressiv. Radikal prostatektomi er kirurgisk fjerning av prostata ved middels til høy risiko. Strålebehandling er et alternativ til kirurgi med tilsvarende overlevelse. Hormonbehandling brukes ved avansert eller metastatisk sykdom.

Hvorfor er det viktig

Prostatakreft er den kreften flest menn diagnostiseres med, men langt fra den dødeligste. Femårsoverlevelsen er over 95 prosent samlet – men varierer fra nesten 100 prosent for lokalisert sykdom til under 30 prosent for metastatisk.

Overdiagnostikk og overbehandling er reelle utfordringer. Mange menn behandles for prostatakreft som aldri ville skadet dem, og behandlingen (kirurgi, stråling) kan gi bivirkninger som urinlekkasje og erektil dysfunksjon.

Aktiv overvåking har revolusjonert håndteringen av lavrisiko-prostatakreft. Studier viser at 10-årsoverlevelsen er like god med overvåking som med umiddelbar behandling for lavrisiko-sykdom.

Eksempler

Lavrisiko funnet ved PSA: En 62-åring har PSA 5,2. MR viser en liten lesjon. Biopsi viser Gleason 6 (Grade Group 1). Aktiv overvåking velges – PSA og MR kontrolleres regelmessig. Etter 5 år er sykdommen uendret.

Høyrisiko: En 58-åring med PSA 15 og Gleason 8 (Grade Group 4). MR viser svulst i begge prostatalapper. Radikal prostatektomi utføres – kreften er fjernet med frie marginer.

Metastatisk: En mann på 72 diagnostiseres med prostatakreft som har spredt seg til skjelettet. Hormonbehandling kombinert med cellegift kontrollerer sykdommen i flere år.

PSA-dilemma: En frisk 55-åring spør om han bør ta PSA-test. Legen diskuterer fordeler (tidlig oppdagelse) og ulemper (risiko for overdiagnostikk og bivirkninger av unødvendig behandling). Informert valg tas.

Relaterte begreper

• Kreft – oversiktsartikkelen
• Brystkreft – den vanligste kreften hos kvinner
• Lungekreft – den dødeligste kreften
• Cellegift – brukes ved avansert prostatakreft
• Strålebehandling – et alternativ til kirurgi

Se også

• Hva er kreft?
• Hva er strålebehandling?

Oppsummering

Prostatakreft er den vanligste kreften hos menn med 5 000 nye tilfeller årlig. Det store spennet i aggressivitet gjør at mange kan overvåkes uten behandling, mens aggressive typer krever kirurgi eller stråling. PSA-test kan oppdage tidlig, men gir risiko for overdiagnostikk. Femårsoverlevelsen er over 95 prosent.