Hva er feriepenger?

Feriepenger er en lovpålagt utbetaling som erstatter lønnen din når du tar ferie. De beregnes som en prosentandel av fjorårets brutto lønn – minimum 10,2 prosent etter ferieloven, eller 12 prosent dersom du har tariffavtale som gir fem ukers ferie.

Systemet er bygget på et enkelt prinsipp: du tjener ikke vanlig lønn under ferie. I stedet holder arbeidsgiver tilbake en andel av lønnen din gjennom hele opptjeningsåret, og utbetaler dette samlet – typisk i juni året etter. For de fleste arbeidstakere i Norge betyr dette at feriepengene som utbetales sommeren 2026, er beregnet ut fra lønnen du hadde i 2025. Det er denne forskyvningen mellom opptjening og utbetaling som gjør systemet litt forvirrende, særlig for dem som er nye i arbeidslivet eller bytter jobb.

Kort forklart: Feriepenger er penger du har tjent opp i løpet av ett år, og som utbetales neste år for å erstatte lønnen du ikke mottar under ferie. Satsen er 10,2 prosent av fjorårets brutto lønn (12 prosent med tariffavtale). Arbeidstakere over 60 år har rett til høyere sats. Feriepenger er en lovfestet rettighet for alle arbeidstakere i Norge.

Hva betyr begrepet

Feriepenger er regulert av ferieloven (lov om ferie) og er en rettighet som gjelder alle arbeidstakere i Norge, uavhengig av stillingsstørrelse eller ansettelsesform. Poenget med ordningen er å sikre at du har økonomisk grunnlag for å faktisk ta ferie – uten feriepenger ville mange ikke hatt råd til det.

Feriepengesatsen avhenger av hvilken avtale du er dekket av. Ferielovens minimum er 10,2 prosent av fjorårets brutto lønn, som tilsvarer fire uker og én dag lovfestet ferie. De fleste arbeidstakere med tariffavtale har imidlertid fem ukers ferie, og da er satsen 12 prosent. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til en ekstra ferieuke og en forhøyet sats på 12,5 prosent etter loven, eller 14,3 prosent med tariffavtale.

I praksis betyr dette at du tjener opp feriepenger i ett kalenderår (opptjeningsåret) og bruker dem året etter (ferieåret). Første året i arbeidslivet kan derfor bli økonomisk stramt – du har rett til å ta ferie, men har ikke nødvendigvis fulle feriepenger å leve av.

Hvordan fungerer det

Opptjening og utbetaling følger en fast syklus. Du jobber gjennom et helt kalenderår, og arbeidsgiver beregner feriepengegrunnlaget basert på bruttolønnen din i denne perioden. Neste år utbetales feriepengene – de fleste arbeidsgivere gjør dette i juni, uavhengig av når du faktisk tar ferie. I den måneden trekkes du normalt ikke lønn for feriedagene, slik at det i praksis går omtrent i null eller litt i pluss.

Feriepengegrunnlaget inkluderer ordinær lønn, overtidsbetaling, provisjon, skifttillegg og andre variable tillegg som er knyttet til arbeidsinnsats. Sykepenger fra NAV (opptil 48 uker) og foreldrepenger inngår også i grunnlaget. Det som ikke inngår, er naturalytelser (som firmabil eller telefon), utgiftsgodtgjørelser (som kilometergodtgjørelse) og feriepengene selv.

Et konkret eksempel: du tjente 600 000 kroner brutto i 2025 og har tariffavtale med 12 prosent sats. Feriepengene dine for 2026 blir da 72 000 kroner. Disse utbetales i juni 2026. I juni trekkes du ikke lønn for ferieukene dine, og feriepengene erstatter dette. Nettoeffekten er at juni-lønnslippen ser annerledes ut enn vanlig, men du skal ikke tape på det.

Feriepenger beskattes som vanlig inntekt, men med et viktig unntak: i juni trekkes det normalt ikke skattetrekk av feriepengene. Dette er ikke et skattefritak – skatten fordeles i stedet på årets øvrige måneder gjennom et forhøyet skattetrekk resten av året. Resultatet er at juni-utbetalingen føles høyere, mens de andre månedene har litt lavere nettoutbetaling enn de ellers ville hatt.

Feriepenger ved jobbskifte

Feriepenger ved jobbskifte er et av de vanligste områdene for forvirring. Når du slutter i en jobb, har du rett til utbetaling av alle opptjente feriepenger i sluttoppgjøret. Dette gjelder feriepenger opptjent i foregående år (dersom de ikke allerede er utbetalt) pluss feriepenger opptjent fra 1. januar til din siste arbeidsdag i inneværende år.

Det betyr at sluttoppgjøret kan være en stor utbetaling, men husk at disse pengene skal dekke ferien din i neste jobb. Den nye arbeidsgiveren din er ikke ansvarlig for feriepenger du tjente opp hos den forrige. Mange opplever en «feriepengesmell» det første året hos ny arbeidsgiver fordi de allerede har brukt opp pengene fra sluttoppgjøret.

Ferieloven gir deg rett til å ta full ferie hos ny arbeidsgiver selv om du begynte midt i året, forutsatt at du ikke allerede har avviklet ferie hos forrige arbeidsgiver. Men feriepengene du mottar vil bare dekke den perioden du faktisk var ansatt.

Feriepenger i spesielle situasjoner

Ved sykdom har du rett til feriepenger av sykepengene NAV utbetaler, men bare for de første 48 ukene med sykepenger i opptjeningsåret. Arbeidsgiver betaler feriepenger av sykepengeperioden de dekker (de første 16 dagene), mens NAV beregner og utbetaler feriepenger av sin del. NAVs feriepenger utbetales i slutten av mai.

Under foreldrepermisjon opptjenes feriepenger av foreldrepenger fra NAV for de første 12 ukene (eller 15 ukene ved 80 prosent dekningsgrad). Arbeidsgiver som forskutterer foreldrepenger, beregner feriepenger som vanlig.

Deltidsansatte har samme rettigheter som fulltidsansatte. Feriepengesatsen er den samme – det er bare grunnlaget som er lavere fordi deltidsansatte har lavere brutto årslønn.

Ved permitteringer kan situasjonen bli komplisert. Du opptjener ikke feriepenger av dagpenger fra NAV. Hvis du har vært permittert store deler av opptjeningsåret, kan feriepengene bli vesentlig lavere enn forventet.

Eksempler

En standard beregning ser slik ut: du tjente 600 000 kroner brutto i 2025 og har tariffavtale. Med 12 prosent sats får du 72 000 kroner i feriepenger utbetalt i juni 2026. Beløpet erstatter lønnen for de fem ferieukene dine.

For noen i sin første jobb blir det annerledes. Du starter i fast stilling i september 2025. Du har rett til full ferie sommeren 2026, men feriepengene beregnes kun av lønnen fra september til desember – fire måneder i stedet for tolv. Beløpet blir dermed rundt en tredjedel av hva det ville vært med et fullt opptjeningsår.

Ved jobbskifte kan det se slik ut: du slutter i mars 2026 etter å ha tjent 600 000 kroner i 2025. I sluttoppgjøret får du 72 000 kroner i feriepenger for 2025 pluss feriepenger for januar–mars 2026 (12 prosent av ca. 150 000 kroner = 18 000 kroner). Totalt 90 000 kroner.

For en 62-åring med tariffavtale og årslønn på 650 000 kroner blir feriepengesatsen 14,3 prosent. Det gir 92 950 kroner i feriepenger – og seks ukers ferie å nyte dem i.

Visste du at …

• Feriepenger ble lovfestet i Norge i 1947 da den første ferieloven ga alle arbeidstakere rett til tre ukers ferie med feriepenger.
• Juni-lønnslippen er ikke skattefri – skatten på feriepenger fordeles på årets øvrige 11 måneder gjennom forhøyet trekk, så du betaler like mye skatt totalt.
• Du kan ikke avtale deg bort fra feriepenger – retten er ufravikelig etter ferieloven, og arbeidsgiver kan ikke tilby høyere lønn mot at du gir opp feriepengene.
• Arbeidsgiver kan pålegge deg å ta ferie – ferieloven gir arbeidsgiver styringsrett over ferietidspunktet (med varsel minst to måneder i forveien), og du er i utgangspunktet pliktig til å avvikle full ferie hvert år.
• Overføring av ferie er begrenset – du kan avtale å overføre inntil to uker til neste år, men utover dette forfaller retten.

Relaterte begreper

• Arbeidsavtale – kontrakten som regulerer dine ferierettigheter og arbeidsvilkår
• Tariffavtale – kollektiv avtale som typisk gir fem ukers ferie og 12 prosent feriepengesats
• Lønnsforhandling – feriepenger beregnes av bruttolønn, så lønnsøkning gir også høyere feriepenger
• Fagforening – organisasjoner som har forhandlet frem bedre ferieordninger
• Oppsigelse – utløser rett til utbetaling av opptjente feriepenger i sluttoppgjøret

Se også

• Hva er en arbeidsavtale?
• Hva er tariffavtale?

Kilder

• Ferieloven (lov om ferie av 29. april 1988 nr. 21) – Lovdata
• Arbeidstilsynet – veiledning om ferie og feriepenger
• NAV – informasjon om feriepenger av sykepenger og foreldrepenger
• Skatteetaten – skattetrekk ved feriepengeutbetaling