Hva er breddeidrett?

Breddeidrett er organisert idrettsaktivitet for alle – fra barneidrett og mosjonsgrupper til veteranklasser og bedriftsidretter – uavhengig av talenttnivå og ambisjoner.

Kort forklart Breddeidrett er idrett for folk flest – ikke for å vinne OL, men for glede, helse og fellesskap. Over 2 millioner nordmenn er medlemmer i idrettslag. Breddeidretten drives av hundretusener av frivillige foreldre, trenere og tillitsvalgte som er ryggraden i Norges største folkebevegelse.

Hva betyr begrepet

Breddeidrett er motstykket til toppidrett. Mens toppidrett handler om å prestere på høyeste nivå, handler breddeidrett om aktivitet, deltakelse, mestring og glede for alle uansett nivå.

Norges idrettsforbund (NIF) er paraplyorganisasjonen for norsk breddeidrett med over 2 millioner medlemskap fordelt på 11 000 idrettslag. Fotball er den desidert største idretten målt i medlemstall, etterfulgt av ski, håndball, golf, svømming og friidrett.

Idrettsglede for alle» er et grunnprinsipp. Barneidretten (6–12 år) skal være lekpreget uten resultatfokus. Ungdomsidretten (13–19) åpner for mer seriøs trening for de som ønsker det, mens breddeaktiviteter beholdes for alle.

Hvordan fungerer det

Breddeidretten organiseres gjennom frivillige idrettslag over hele landet.

Barnet starter i idrettslag → Trener 1–3 ganger per uke → Deltar i kamper/konkurranser → Frivillige foreldre driver laget → Kommunen stiller anlegg → NIF koordinerer → Idrettsglede for alle

Idrettslagene er organisert som frivillige foreninger drevet av dugnad. Foreldrene er trenere, lagledere, dommere, kioskansvarlige og styremedlemmer. Uten frivillige stopper breddeidretten.

Finansieringen kommer fra medlemskontingenter, treningsavgifter, dugnad, sponsorer, spillemidler fra Norsk Tipping, og kommunale tilskudd. Mange idrettslag sliter med økonomien fordi kostnadene til anlegg og utstyr øker.

Barneidrettsbestemmelsene (vedtatt av NIF) setter regler for barneidrett: ingen rangering før 11 år, allsidighet fremfor spesialisering, og lekpreget aktivitet. Disse er unike internasjonalt og gjenspeiler norske verdier om likhet og inkludering.

Hvorfor er det viktig

Breddeidretten er Norges største folkebevegelse og har enorm betydning for folkehelse, integrering og lokalsamfunn.

For folkehelsen er organisert idrett den viktigste driveren for fysisk aktivitet blant barn og unge. Barn som er aktive i idrettslag har bedre fysisk og mental helse, og er mer sannsynlig å være aktive som voksne.

For integrering er idrettslaget en unik arena der folk møtes på tvers av bakgrunn, økonomi og kultur. Fotballlaget der barn fra alle nabolag spiller sammen er kraftfull integrering i praksis.

Utfordringen er at breddeidretten blir dyrere. Utstyr, reiser, treningsavgifter og dugnader gjør at noen familier faller utenfor. Debatten om «idrett for alle» versus «kostnadskrise i barne- og ungdomsidretten» er høyaktuell.

Eksempler

Barnefotball: 8-åringen din spiller fotball i det lokale idrettslaget. Trening to ganger i uken, kamp på lørdag, og du er lagleder. Treningsavgift: 1 500–3 000 kr per halvår.

Veteranidrett: Du er 55 og spiller bedriftsfotball med kollegaer en gang i uken. Lavt nivå, mye latter, og viktig for helse og sosialt liv.

Svømmeklubb: Barnet ditt lærer å svømme i klubben, går til trening og deltar i lokale stevner. Svømmeferdigheter er livsviktig i et land med mye vann.

Allidrettsgruppe: For barn 6–10 år som prøver mange idretter – fotball, håndball, friidrett, turn – før de eventuelt velger spesialisering.

Relaterte begreper

• OL – der toppidrettsutøvere som startet i bredden presterer
• Styrketrening – en vanlig breddeidrettsaktivitet
• Løping – den mest tilgjengelige breddeidretten
• Doping – antidopingarbeid gjelder også i breddeidretten
• Eliteserien – toppen av fotballens breddepyramide

Se også

• Hva er styrketrening?
• Hva er løping?

Oppsummering

Breddeidrett er organisert idrett for alle – Norges største folkebevegelse med over 2 millioner medlemmer i 11 000 idrettslag. Den drives av frivillige og er avgjørende for folkehelse, integrering og lokalsamfunn. Utfordringen er stigende kostnader som truer prinsippet om «idrett for alle».