Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en statlig avgift på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi som betales ved tinglysning av hjemmelsovergang – altså når eiendomsretten formelt overføres til ny eier.

Kort forklart Kjøper du en selveierbolig til 4 millioner kroner, betaler du 100 000 kroner i dokumentavgift til staten. Avgiften kommer på toppen av kjøpesummen og er en av de største enkeltutgiftene ved boligkjøp. Borettslagsboliger er unntatt.

Hva betyr begrepet

Dokumentavgift er en fiskal avgift – den har ingen direkte motytelse, men er ren statlig inntekt. Den utløses ved tinglysning av skjøte (eierskapsovergang) i grunnboken hos Kartverket.

Avgiften beregnes av salgsverdien (markedsverdien) på tinglysingstidspunktet. For de fleste boligkjøp er dette lik kjøpesummen. I tillegg til dokumentavgiften betaler du et tinglysingsgebyr (per 2025 ca. 585 kroner for skjøte og pantedokument).

Dokumentavgiften gjelder for selveierboliger (eierseksjoner og eneboliger), tomter og fritidseiendommer. Den gjelder ikke for borettslagsboliger fordi du ikke tinglyser eiendomsrett – du kjøper en andel.

Hvordan fungerer det

Dokumentavgiften betales som del av oppgjøret ved boligkjøp.

Kjøpekontrakt signeres → Megler ordner oppgjør → Dokumentavgift beregnes av salgspris → Kjøper betaler → Skjøte tinglyses → Eiendomsretten overføres

Eiendomsmegleren håndterer normalt beregning og innbetaling av dokumentavgift som del av det totale oppgjøret. Beløpet trekkes fra kjøpers innbetaling til meglers klientkonto.

Dokumentavgiften er kjøpers kostnad med mindre annet er avtalt. Den må betales i tillegg til kjøpesummen og inngår i de totale kjøpsomkostningene du bør ha budsjettert for.

For en bolig til 4 millioner kroner blir de samlede omkostningene typisk dokumentavgift 100 000 kroner, tinglysingsgebyr ca. 1 170 kroner (skjøte + pant), og eventuelt boligkjøperforsikring 5 000–10 000 kroner. Totalt over 100 000 kroner utover kjøpesummen.

Hvorfor er det viktig

Dokumentavgiften er en betydelig utgift som mange førstegangskjøpere undervurderer. 100 000 kroner på en 4-millionersbolig er penger du trenger i tillegg til egenkapitalen – de kan ikke dekkes av boliglånet.

Forskjellen mellom selveier og borettslag er viktig å forstå. Ved kjøp av borettslagleilighet slipper du dokumentavgift, noe som gjør den reelle totalprisen lavere sammenlignet med en tilsvarende selveierbolig.

Dokumentavgiften er hyppig debattert politisk. Kritikere mener den rammer førstegangskjøpere urimelig hardt og hindrer mobilitet i boligmarkedet. Tilhengere peker på at den er en viktig statlig inntektskilde.

Eksempler

Selveier: Du kjøper en enebolig til 5 millioner. Dokumentavgift: 125 000 kroner. Pluss tinglysingsgebyr: ca. 1 170 kroner. Total omkostning: ca. 126 170 kroner.

Borettslag: Du kjøper en borettslagsleilighet til 3 millioner. Dokumentavgift: 0 kroner. Du betaler kun tinglysingsgebyr for eventuelt pantedokument (585 kroner).

Arv: Ved arv mellom ektefeller er det fritak for dokumentavgift. Ved arv til andre beregnes dokumentavgiften normalt av eiendommens markedsverdi.

Nybygg: Ved kjøp av nybygg beregnes dokumentavgiften av tomteverdien, ikke totalprisen inkludert byggekost. Dette gir lavere avgift enn ved kjøp av bruktbolig til samme pris.

Relaterte begreper

• Boligkjøpsprosessen – der dokumentavgift er en del av oppgjøret
• Boliglån – dekker ikke dokumentavgift
• Borettslag – boligtype uten dokumentavgift
• Egenkapitalkrav – egenkapitalen skal også dekke omkostninger
• Eierskifteforsikring – en annen omkostning ved boligkjøp

Se også

• Hva er boligkjøpsprosessen?
• Hva er borettslag?

Oppsummering

Dokumentavgift er 2,5 prosent av boligens verdi ved tinglysning av eiendomsoverdragelse. Den gjelder for selveierboliger men ikke borettslag. Avgiften er en betydelig tilleggsutgift ved boligkjøp som dekkes av egenkapitalen, ikke boliglånet.