Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene som gir episoder med trange luftrør, hoste, piping i brystet og tungpustethet – symptomer som varierer over tid og er reversible med behandling.

Kort forklart Ved astma er luftveiene kronisk betente og overfølsomme. Når de utsettes for triggere (allergener, kulde, trening, infeksjoner) trekker de seg sammen, og det blir vanskelig å puste. Astma rammer 8–10 prosent av nordmenn og er den vanligste kroniske sykdommen hos barn. Med riktig medisinering lever de fleste helt normalt.

Hva betyr begrepet

Astma er en kronisk inflammasjon i luftveiene som gjør dem overfølsomme (hyperreaktive). Når luftveiene utsettes for triggere, skjer tre ting samtidig: bronkospasme (musklene rundt luftrørene trekker seg sammen), slimhinneødem (slimhinnen hovner opp), og økt slimproduksjon. Resultatet er trange luftveier og vanskeligheter med å puste – spesielt å puste ut.

Astma deles inn i allergisk astma (utløst av allergener som pollen, husstøvmidd, dyrehår, mugg – vanligst hos barn og unge) og ikke-allergisk astma (utløst av infeksjoner, kulde, trening, forurensning, stress – vanligere hos voksne).

Triggere som kan utløse astmaanfall inkluderer allergener (pollen, støvmidd, dyr), luftveisinfeksjoner (forkjølelse, influensa), kald luft, fysisk anstrengelse, luftforurensning og røyk, sterke lukter og parfyme, og emosjonelt stress.

Astma rammer omtrent 8–10 prosent av den norske befolkningen – rundt 400 000–500 000 personer. Det er den vanligste kroniske sykdommen hos barn.

Hvordan fungerer det

Astma kontrolleres gjennom daglig forebyggende medisin og anfallsmedisin ved behov.

Kronisk betennelse i luftveiene → Overfølsomme luftrør → Trigger eksponering → Luftrørene trekker seg sammen → Tungpustethet, hoste, piping → Anfallsmedisin åpner luftveiene → Forebyggende medisin reduserer betennelse → God kontroll

Behandlingen følger et trinnvis opplegg. Trinn 1 (mild) bruker anfallsmedisin ved behov (korttidsvirkende beta-2-agonist som salbutamol/Ventoline). Trinn 2 (mild vedvarende) legger til lav dose inhalasjonssteroider daglig (forebyggende). Trinn 3 (moderat) øker steroiddosen eller legger til langtidsvirkende beta-2-agonist (LABA). Trinn 4–5 (alvorlig) bruker høye steroiddoser, LABA, og eventuelt tilleggsmedisiner som biologiske legemidler.

Nøkkelen er at astma er en betennelsessykdom – ikke bare en krampe i luftveiene. Inhalasjonssteroider (forebyggende medisin) behandler betennelsen og er grunnlaget for god kontroll. Mange bruker kun anfallsmedisin og glemmer det forebyggende – det gir dårligere kontroll.

Hvorfor er det viktig

Astma er livslang for de fleste, men med riktig behandling kan nesten alle oppnå god kontroll – definert som sjeldne symptomer, normal aktivitet, og minimalt behov for anfallsmedisin.

Dårlig kontrollert astma gir unødvendig funksjonsnedsettelse, sykefravær og redusert livskvalitet. I verste fall kan alvorlige astmaanfall være livstruende. Omtrent 40–50 nordmenn dør av astma hvert år – de fleste dødsfallene kunne vært forebygget med bedre behandling.

Barn med astma kan delta i all fysisk aktivitet med riktig medisinering. Mange toppidrettsutøvere har astma (spesielt i utholdenhetsidretter) og presterer på høyeste nivå.

Eksempler

Allergisk barneastma: En 7-åring hoster om natten og er tung i pusten ved lek. Utredning viser allergi mot husstøvmidd og katt. Lav dose inhalasjonssteroider daglig gir symptomkontroll – hun leker fritt igjen.

Treningsutløst: En voksen opplever tungpustethet og piping ved løping i kald luft. Salbutamol 15 minutter før trening forebygger symptomene. Daglige inhalasjonssteroider gir enda bedre kontroll.

Dårlig kontrollert: En mann bruker kun anfallsmedisin 4–5 ganger i uken og har nattlige symptomer. Legen forklarer at han trenger forebyggende medisin daglig. Etter oppstart med inhalasjonssteroider halveres anfallsmedisineringsbehovet innen uker.

Alvorlig anfall: En kvinne med kjent astma utvikler alvorlig tungpustethet under en forkjølelse. Hun bruker anfallsmedisin uten effekt. Ring 113 – alvorlige anfall krever akuttbehandling.

Relaterte begreper

• KOLS – en annen obstruktiv lungesykdom med viktige forskjeller
• Spirometri – pustetesten som hjelper diagnostisere astma
• Inhalasjonsmedisiner – hovedbehandlingen
• Allergi – allergisk astma er den vanligste formen hos barn
• Lungerehabilitering – trening som forbedrer astmakontroll

Se også

• Hva er KOLS?
• Hva er inhalasjonsmedisiner?

Oppsummering

Astma er kronisk betennelse i luftveiene som gir anfall med tungpustethet, hoste og piping. Det rammer 8–10 prosent av nordmenn og er den vanligste kroniske sykdommen hos barn. Inhalasjonssteroider daglig er grunnlaget for god kontroll. Med riktig behandling kan nesten alle leve normalt – inkludert full deltakelse i sport og fysisk aktivitet.